mandag 27. januar 2014

1/100


Det er litt for mange triste ting som skjer på en gang for tiden, så jeg går nå offisielt i dvale fram til eksamen på onsdag. Har nok mat til å sitte inne og null motivasjon til å gå ut i vinteren og... være blant folk. Uff og fysj. Siden ting ikke kommer til å bedre seg rask av seg selv framover (les: kjærlighetssorg) så passer det fint at jeg oppdaget #100happydays her om dagen. Ett lite dytt daglig i riktig retning. Har troen. Jeg holder meg til instagram, men kanskje dukker et og annet opp her. Som dagens bilde: Solskinn utenfor universitetet.

/Andre tips for å fikse hjertet mottas med takk og internettklemmer.

onsdag 28. august 2013

August

Nevnte katt.
Det er fortsatt august og jeg sitter fortsatt i Norge. I Polen er studenter gjerne privilegert med tre måneders sommerferie, noe som vil si at jeg fortsatt kan konsumere noen frossenpizzaer og fortsatt ha noen eksistensielle midnattssamtaler med katten min før jeg reiser tilbake til Warszawa. Uansett, dette skulle jo være en Polenblogg, så når jeg først stikker innom er det tid for en liten oppsummering:

I juni hadde jeg rukket å innlosjeres i en überkriminell gjeng av utvekslingsstudenter og noen få fastboende, og sammen panikkfestet vi den siste tiden vi hadde sammen før størsteparten flyttet tilbake til sine respektive Europahjørner. (Det ble sosialisering av noe mindre panisk karakter tidligere i semesteret også, altså.) Vi diskuterte toalettfasiliteter ved elven Wisła på nattestid. Magiske, hjerteknusende filmøyeblikk på trikken. Uakseptable støynivå en hverdagsnatt som resulterte i en bøtte vann kastet i vår retning. Utnytting av sollyset i parken, med klatring i trær, vassing i vannet og frustrerende mangel på båndtvang. En raskt avbrutt hagebursdag grunnet mulig myggallergi. Hilsener i dagbøker og tårevåte avskjeder på busstasjoner og flyplasser. Og det som smaker best i skrivende stund er den totale mangelen på eksamener som må tas opp igjen. 

Warszawa blir selvfølgelig ikke den samme uten akkurat denne gruppen med aksenter og gjennomarbeidet internhumor, men heldigvis er det noen fininger som kommer tilbake. Som Aleksandra som skal være i Italia et år for å studere mafiateknikker og bli pastakokk (neida, joda). 

Da sier jeg hada bra ja for denne gang, og kanskje er det ikke like lenge til neste gang jeg har mer enn en setning å skrive her (hahahaha som om jeg kommer til å ha et liv utenom studiepoengene neste semester ahahaha)

torsdag 11. april 2013

Oi, april


Så var det plutselig blitt april. Denne uken har jeg det beste faget på UW hittil, våren er her og snart kommer mai og jeg skal en tur til Norge. Tiden går fort, og jeg liker Warszawa bedre og bedre.